Fartshumper

Fartshumper – tiltak for å bedre trafikksikkerheten i boligveier

Det er et mål for Samferdselsetaten å bedre trafikksikkerheten. Erfaring viser at nedsatt fartsgrense og fartshumper er den beste måten å gjøre dette på i boligveier.

Samferdselsetaten mottar mange ønsker om fartshumper fra beboere, bydeler, skoler, barnehager m.fl. Etablering av nye humper krever et byrådsvedtak og før det en omfattende saksforberedelse. Vi gjennomgår bydel for bydel og utarbeider en helhetlig plan for hver bydel. Bydelsutvalgene er en viktig høringsinstans i slike saker. Samferdselsetaten gjennomgår hvert år normalt mellom 2-5 bydeler for å supplere med flere humper.

Kriterier for fartshump

Samferdselsetaten har ingen spesielle kriterier for anlegg av fartshumper. Humper anlegges først og fremst i veier hvor myke trafikanter ferdes og fartsnivået er høyt i forhold til fartsgrensen. Videre vurderes anlegg av humper på ulykkesbelastede steder, for å ivareta trafikksikkerhet for fotgjengere ved kryssing (spesielt utenfor barnehager og skoler, hvor det ferdes mange barn).

Fartshumpene anlegges først og fremst i veier med fartsgrensesone 30 km/t, men kan også være aktuelt i veier med fartsgrense 40 km/t og 50 km/t. I Oslo forvarsles ikke humper med fareskilt i områder med 30-sone, men den første humpen etter innkjøring i sonen anbefales markert med veioppmerking. I områder med 30-sone ferdes barn og andre myke trafikanter så å si overalt og det skal da i henhold til trafikkreglene kjøres med stor varsomhet. I veier med fartsgrense over 30 km/t blir humper forvarslet med fareskilt og markert med veioppmerking.

I over 20 år har Samferdselsetaten benyttet fartshumper for å bedre trafikksikkerheten, men i noen tilfeller kan man ikke bruke fartshumper fordi:

• Det hindrer fremkommelighet for utrykningskjøretøy
• Det hindrer fremkommelighet for kollektivtrafikken
• Det kan forårsake fallulykker inne i bussene, fordi det ofte er mange mennesker som står i bussene
• Fartshumper kan medføre støy p.g.a nedbremsing/fartsøkning og passering i for høy hastighet
• Fartshumper kan medføre rystelser i bygninger på steder med dårlige grunnforhold

Ulike typer fartsdempere

I dag har de fleste boligveiene i byen fått innført fartsgrensesone 30 km/t og fartsreduserende tiltak, fortrinnsvis vanlige humper. Vanlige humper er det tiltak som har best fartsreduserende effekt som igjen gir størst ulykkesreduserende effekt.

Det er nå anlagt over 2000 fartshumper i Oslo.

Vanlige humper:

Brukes i boligområder, hovedsakelig i 30 km/t -soner, men kan også være aktuelt å benytte i veier med fartsgrense 40- og 50 km/t soner.

Minihumper:

Brukes i busstraseèr med liten busstrafikk hvor det ikke er aktuelt med vanlig hump. Etablering av minihump vurderes nøye og kommer normalt kun til anvendelse på steder der det er spesielt behov for å redusere fartsnivået (for eksempel på viktige skoleveier). Minihump gir imidlertid liten fartsreduserende effekt på buss og andre store kjøretøy. De stedlige forhold (veibredde, parkering m.m.) må også ligge til rette for å oppnå reduksjon av fartsnivået.

Opphøyd gangfelt:

Brukes ofte ved skoler og steder der spesielt mange fotgjengere har behov for å krysse en trafikkert vei. Opphøyde gangfelt er dyre å etablere og er derfor kun aktuelle ved svært viktige kryssingspunkter.

Innsnevringer:

Effekten er avhengig av at trafikkmengden ligger til rette for dette. Innsnevring av kjørebanen er dyre å etablere og medfører problemer ved brøyting. Innsnevringer er kun aktuelle i helt spesielle tilfeller og kommer derfor sjelden til anvendelse.

Slalomløyper/sidehinder

Har vært utprøvd flere steder i Oslo. Den fartsreduserende effekten har vist seg å være begrenset. Dette er et tiltak som ikke lengre er aktuelt.

Forespørsel om fartsreduserende tiltak

Ønsker du å få gjennomført eller forbedret eksisterende tiltak ber vi deg henvende deg til Samferdselsetaten.

Link til Statens vegvesen hånbok 072 “Fartsdempende tiltak”